Antigua
Den siste øya vi fikk besøkt, før vi måtte forlate Karibien for denne gang, var Antigua. Vi er veldig glade for at vi rakk å besøke øya som har 365 strender, en for hver dag i året! Som vi har skrevet tidligere ble vi anbefalt å utvide oppholdet vårt på Antigua av en dame vi kom i snakk med i Fort-de-France på Martinique. Hun fortalte om, og viste oss bilder av fantastiske strender på Ipaden sin. Hun mente Antigua var øya i Karibien som hadde de beste strendene og anbefalte oss å være her en stund. Vi hadde planer om at vi skulle ha 14 dager på Antigua og 3 dager på den tilhørende øya Barbuda. Men på grunn av sykehusoppholdet på Guadeloupe og forsinkelsen dette medførte, mistet vi en uke av den planlagte tiden vi skulle ha på Antigua. Siden oppholdet ble noe amputert bestemte vi oss for å utnytte tiden best mulig og dra på utflukt hver dag for å få sett mest mulig av øya.
Vi hadde (dessverre) ikke nok tid til å besøke alle de 365 strendene på øya, så vi leste oss opp på hvilke strender som skulle være de beste og fineste. Vi fikk besøkt Ffryes Beach, Darkwood Beach, Turners Beach, Half Moon Bay Beach og Dickenson Bay Beach. Favoritten ble Ffryes Beach og vi besøkte den 3 dager. Ffryes er den fineste av alle strendene vi var på i løpet av hele turen vår. Klart turkist vann, kritthvit sand og nesten ikke folk:)
Artig å smake kokosvann! 
Vi besøkte også English Harbour og Nelson Dockyard helt på sørsiden av øya. Dette er en tidligere «sikker» havn under orkan sesongene og marinebase for den britiske marine på 17- og 1800-tallet. Etter å ha blitt restaurert i tiden mellom 1951 og -61 er det nå det siste fungerende Georgiske verftet i verden. Det er ikke lenger et verft for marine fartøy, men fungerer nå som et verft for større yachter i tillegg til å være et museum for tilreisende turister. Turistene merket vi. Det var busslast på busslast fra cruiseskipene, som besøkte området samtidig som oss. Vi var litt bekymret for å være sammen med cruiseturistene etter å ha lest om cruisebåtene som var lagt i karantene på grunn av koronaviruset. Når vi var inne i et av byggene og så på museumgjenstandene var det noen som nøys og vi ble litt paranoide og bestemte oss for heller å være ute på området og besøke fortet som lå litt unna og ikke så mange orket å gå til i varmen:)
Dødsmasken til Heratio Nelson 
Yachter i Nelsons Dockyard 
Hvordan virker en kanon 
Yachter i Nelsons Dockyard 
Pirater i sikte 
Fort Berkeley 
Huset til Eric Clapton 
Utsikt over English Harbour 
På flere Karibiske øyer er det mange esler. Disse ble brakt til øyene for å arbeide på sukkerplantasjene og andre plantasjer. Når disse ble lagt ned og stengt slapp plantasjeeierne eslene løs til å gå fritt på øyene. Mange av disse blir skadd i trafikken, lemlestet av folk som er lei av at de tråkker inn på eiendommene deres og skader seg på annet vis. På Antigua har en frivillig organisasjon opprettet et fristed for esel, Antigua’s Donkey Sanctuary, hvor de tar imot disse eslene og pleier dem og tar vare på dem. Det koster ikke noe å besøke dette stedet, men besøkende kan gi donasjoner, kjøpe suvenirer eller bli faddere for eslene. Man får gå inn til eslene og børste dem. Vi gjorde dette, men var noe skeptiske når vi tenkte på esel som sparker med bakbena. Vi kom på et tidspunkt slik at middagen deres ble utsatt til vi var ferdige og da kan det hende de var litt snurt på oss:)
Antigua er ikke en særlig stor øy, noe som gjør at man lett kan nå alle stedene man ønsker på en liten kjøretur. Vi bodde i utkanten av St. Johns, nordvest på øya, mens strendene vi ønsket å besøke lå på sørkysten. På en liten halvtime var vi framme, veldig praktisk at det var overkommelige avstander. Vi har kjørt de fleste av de større veiene på øya. Og kvaliteten på de kan oppsummeres med ett ord: hullete. Her kom bilene kjørende i feil kjørefelt for å unngå svære krater på sin side av veien! Det var helt merkelig i starten, men man blir jo vant med det meste 🙂 En annen ting vi la merke til var at på noen veistrekninger var det utrolig tett mellom kirkene. På fem minutters kjøring hadde vi talt over 15 kirker, der noen var store og «vanlige», mens andre var små hus langs veien.
Tiden på Antigua var snart over, da vi plutselig ble litt bekymret for situasjonen i Europa. Fram til da hadde vi holdt koronaen på avstand. Karibien var lenge uberørt av viruset, det var bare et par tilreisende mennesker på sykehus på St. Martin. Men så kom tiltakende på løpende bånd, både i Europa og i USA, og vi ble usikre på om vi kom til å komme oss hjem når vi hadde tenkt. Så kom det informasjon om ett tilfelle av smitte på Antigua, noen på Guadeloupe, noen på Martinique og på den Dominikanske republikk hadde smitten eksplodert. Kommer det til å bli like ille her? Burde vi være i ro her og dermed kanskje holde oss unna det verste av smitte? Vi hadde mange tanker i hodet de neste dagene. Så kom UDs anbefaling om hjemreise. Fortsatt var vi litt i tvil om hva vi burde gjøre. Vi snakket med husvertene der vi bodde, og de viste sympati for den vanskelig beslutningen vi måtte ta. Det var en uoversiktlig situasjon i regionen og mange ukjente faktorer som kunne påvirke oss. Til slutt måtte vi tenke litt worst-case-scenario: hva hvis guttene blir syke? Eller hvis begge oss ble syke, men guttene var friske? Selv om vi ønsket å reise videre måtte vi til slutt innse at det smarteste var å reise hjem.
To dager etter vi bestilte billett var vi på vei hjemover. Det var to nervepirrende dager, hvor vi fulgte med på alle oppdateringer angående reiseregler og hvilke fly som ble kansellerte. Apotekene var tomme for munnbind, men husvertene var snille nok til å bruke sine kontakter til å få tak i masker til oss. På utsiden av flyplassen kom vi i snakk med ei britisk dame, som var fastboende på øya, men som skulle reise hjem og bo med familie. Hun sa «øya er helt avhengig av turismen, og snart kommer de vel til å stenge grensene her også (det har skjedd i ettertid). Det kommer til å bli verre enn etter en orkan!» Da visste vi at vi hadde tatt rett valg. Reisen hjem var lang, og vi var nøye med antibac og håndvask. Litt ubehagelig å sitte på et fullt fly i syv timer, men nå er vi på dag 11 av karantenen og alle er fortsatt friske! Håper det holder seg sånn!
