Dominica
~ The Nature Island
I planleggingen av reiseruten har Dominica vært en destinasjon vi ikke har fått helt tak på. Vi har hørt at den ikke har strender. Vi har hørt at det handler mest om dykking og lange gåturer i naturen. Det meste vi har hørt har gjort oss litt usikre på hva vår gjeng skulle finne på der.
Vi hadde én planlagt ekskursjon for de 6 dagene da vi gikk i land i Roseau, men det var også det eneste som var spikret. På grunn av kansellering av bookingen vår på AirBnb hadde vi endt opp med å bestille tre netter på Fort Young Hotel i Roseau. Det beste hotellet i Roseau (men så var det ikke veldig mange å velge blant heller da ) og det var bygd i et gammelt fort. Hotellet hadde et nydelig basseng-område, som vi brukte ganske flittig de dagene vi var der. Rommet vårt hadde utsikt mot havet, og siden hotellet lå nærme cruiseskip-terminalen hadde vi den ene dagen selskap av norsk-eide Viking Sea. Vi ble nesten litt sentimentale av å se det store norske flagget svaie i vinden 🙂
Norske Viking Sea 
Champagne Beach
Roseau var en koselig liten by, med en veldig forskjellig vibb fra Fort-de-France (Martinique). Nå var vi tilbake i gammelt britisk territorium, men Dominica har bare vært selvstendige siden 1978. Selv om alle vi snakket med var hyggelige og vi ikke opplevde noe galt, var det en litt annen stemning når vi gikk i gatene blant de lokale. May Lene ble litt skeptisk da vi vandret rundt på leting etter matbutikk første kvelden, og solen var begynt å gå ned før vi var på vei tilbake mot hotellet.
Den ene planen vi hadde lagt på forhånd, var en hvalsafari vi hadde booket noen uker tidligere. Man kan se hval andre steder og det er flere øyer som har hvalsafari, men vi valgte å gjøre det på Dominica. Dominica reklamerer for at de er det eneste stedet i verden hvor spermhvaler lever året rundt. Det er hunnene som bor her fast, sammen med babyene, mens hannene valfarter mellom Karibia og andre steder, deriblant Nord-Norge. Vi var heldige og fant en familie på fem, hvorav én baby og én hann, mens vi var ute med Waitikubuli Tours. Guttene syns det var gøy, men de var like opptatte av om vi ikke kunne dra hjem snart 😉
Etter tre netter i Roseau kjørte vi nordover mot Calibishie. På veien dit kjører man gjennom Morne Trois Pitons National Park, som er på UNESCOs verdensarvsliste. Nasjonalparken omfavner et område på ca 7000 hektar hvor det blant annet er en vulkan, tre ferskvannsinnsjøer, en ‘boiling lake’ (kokende innsjø), fosser og et unikt dyreliv. Vi stoppet og badet i Emerald Pool, det var forfriskende og helt fantastisk!
Calibishie, vårt nye favoritt-sted! Vi leide et lite hus, som lå langs den ene veien som utgjør byen. Vi hadde ingen plan for dette stedet heller, for vi visste ikke hva vi kom til. Så vi tok dagene med ro. Vi satt en del ute på verandaen, guttene lekte med duplo, og vi hilste på folk som gikk forbi. Vi fikk kjøpt pasjonsfrukt på trappa vår og vi ble tilbudt å kjøpe te og grønnsaker. Vi gikk endel ganger fram og tilbake i gata, først for å gjøre oss kjente, så for å spise middag. Dagen etter gikk vi to runder til barbereren, først med Geir Ole og så med Patrik, som fikk seg en cool frisyre 🙂 og folk hilste på oss, snakket om stort og smått og var utrolig hyggelige! Rett over gata hadde vi rum shack’en Toto’s og de inviterte Geir Ole over for en smak av lokal drikke. En artig opplevelse og enda et eksempel på hvor inkluderende de var. Vi dro fra Calibishie med et smil om munnen og et ønske om å komme innom en annen gang!
Stjerna!
En av dagene i Calibishie kjørte vi til nordvestkysten, for å finne en strand som var litt lettere tilgjengelig. Det vi kommer til å huske best var ikke stranda, men at lokale fiskere hadde fått en hammerhai på kroken! Vi stoppet og sprang ut av bilen da vi så en sprellende hai i vannkanten. Dessverre hadde haien fått kroken helt ned i magen og fiskeren hadde ikke det riktige utstyret for å ta livet av en hai av denne størrelsen. Vi måtte til slutt snu oss vekk for vi likte ikke det vi så. Lysten til å bade hadde også forsvunnet litt:)
Noe vi kommer til å huske godt fra Dominica er sporene etter orkanen Maria i 2017. Da vi kjørte nordover gjennom regnskogen la vi merke til at det var så mange nakne trær, det var helt merkelig. Veien var i ganske god stand, men innimellom kom det plasser hvor veien hadde rast ut og de hadde plassert tønner langs kanten. I Calibishie fikk vi høre historien til ei dame, som hadde vært i huset sitt gjennom orkanen. I 8 timer hang den over øya, og fortsatt er nabohusene på begge sider av henne helt raserte. Det gikk greit med henne, men hvis det kommer en ny kategori 5-orkan drar hun et annet sted, sa hun med et smil. Overalt så vi palmetrær, uten palmeblader. Knekt tvers av. Det gjorde inntrykk på oss. Og vi er spente på hvordan det vil være på St. Martin, som vi har lest er enda mer under gjenoppbygging etter orkanen Irma (også i 2017).
Dominica er et sted vi gjerne kommer tilbake til når guttene er større, slik at vi kan utforske øya på en annen måte enn nå! Det er mange aktiviteter man kan være med på, fra dykking til lengre gåturer. Det er strender der, noen pene, noen vanskelige å nå, andre midt i byene. Faktisk har Pirates of the Caribbean filmet flere scener fra strender og andre lokasjoner rundt om på øya. Dominica har mye å by på, men mangler internasjonal flyplass, så mengden turister er noe lavere enn på andre øyer. Det er kanskje derfor øya fortsatt er relativt uberørt, og det sies at det er den eneste øya i Karibien som Christopher Columbus fortsatt ville kjent igjen i dag.
