Martinique

3 dager forsinket ankom vi (endelig) Martinique med fly og ikke med båt som planlagt. Vi kan ikke skrive endelig heller, for vi hadde det ikke så verst på St. Lucia de ekstra dagene vi måtte tilbringe der. Det vi var mest spente på var om leiebilen vi hadde leid fortsatt ventet på oss. Vi fikk ingen respons fra utleieselskapet og måtte bare håpe på at de ikke hadde leid den ut til noen andre. Bilen var heldigvis der og vi satte kursen mot huset i Fort-de-France, på «riktig» side av veien:) Martinique tilhører Frankrike og vi fikk raskt en følelse av syd-Europa når vi kjørte mot byen. Det var «skikkelig» motorvei og mer komplett standard på bebyggelsen.

Vi kan ikke skryte på oss at vi er særlig stødige til å snakke Fransk og vi fikk raskt merke at de som bor på Martinique ikke er særlig stødig i å snakke engelsk heller. Husverten tok i mot oss og kunne ikke ett ord engelsk. Men han fikk vist oss rundt og vi greide å kommunisere på et vis og når det gikk helt i stå ringte han kona som kunne engelsk:)

• 

• 

• 

• 

Huset vi leide var ikke i umiddelbar nærhet til stranden og hadde ikke badebasseng, så det ble planlagt en del utflukter. Huset lå litt i utkanten av hovedstaden Fort-de-France og vi tok turen til byen for å sjekke ut hva som rørte seg der. Vi er alltid på utkikk etter lekeplasser, og alle lekestativ, små som store, blir som regel satt god pris på av guttene. Vi støtte på et par husker og en «karusell» ved havnepromenaden, hvor de fikk herjet godt i fra seg! Og vi fikk testet litt franskkunnskaper igjen da det var to andre gutter der som var veldig nysgjerrige og prøvde å kommunisere med oss. Her traff vi også på et par litt over middels store iguanaer som kom tuslende og klatret opp i trærne til stor begeistring fra hele gjengen:)

• 

• 

• 

• 

• 

I samme park var det også en hodeløs statue. Dette er en statue av keiserinne Josephine, som hadde hode når den ble satt opp. Hodet ble kappet av og den ble i tillegg tilsølt av rødmaling i 1990. Grunnen er at hun ikke var særlig godt likt på øya. Hun skal ha fått Napoleon til å gjenoppta slaveriet på de franske øyene i Karibien, slik at familiens plantasje ikke skulle bli skadelidende. Mens vi sto å så på denne, kom det en hel gjeng barn med trommer. Dette måtte vi få med oss og satte oss på en benk og tok en lunsjpause. Vi tolket det slik hen ut fra kvaliteten at det måtte være en skoleklasse som hadde musikktime. Vi skjønner godt at de er ute i finværet og ikke inne på et klasserom med så mye lyd og leven. Marked er de flinke til i Karibien og det var også et i Fort-de-France. Det er en opplevelse i seg selv bare å gå rundt og kjenne på lukten av krydder og eksotiske frukter og se på alt som selges. Siden bagasjeplassen vår er begrenset kan vi ikke kjøpe med oss alt vi skulle ønske vi kunne ta med oss. Men vi kjøpte noen frukter, som ikke er så vanlig på dagligvarebutikkene hjemme.

• 

• 

• 

Ny øy og da må vi selvsagt teste strendene. Først testet vi den nærmeste stranden, Madiana, som kun lå en 10 minutt kjøring unna huset vi bodde. Men de fineste strendene lå på sørkysten, ca 40 til 60 minutters kjøring unna huset. Det ble fire utflukter sørover for å teste strender og vi var innom strendene Petit Anse d’Arlet, Plage des Salines og Anse Figuer. Grand Anse d’Arlet og Grande Anse du Diamant skulle også besøkes, men den første hadde for stor flo og den andre for store bølger så da ble de en retur til Petit Anse d’Arlet som var favoritten. Det er nok av strender å ta av:)

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Lydbok er en god ting å ha når man skal kjøre et stykke og Kaptein Sabeltann er en favoritt hos både små og store:) «Vi reiste (fra) til Karibien og ankret opp i natt. Vi har hørt et gammelt rykte om en helt fantastisk skatt……» Vi fant også en skatt i form av en lekeplass. Og som på Barbados er det på fast food restaurantene de har de beste lekeplassene, denne gang på McDonalds:)

Vi kunne ikke bare ligge på stranden, andre deler av Martinique måtte også utforskes. En av dagene kjørte vi nordover til byen Saint Pierre. Denne ble helt utslettet av et vulkanutbrudd fra Mount Pelèe i 1902 og over 25.000 mennesker mistet livet. Det var et museum der til minne om denne katastrofen som vi besøkte. Det gir inntrykk å se og lese om slike hendelser.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Norddelen av øya er mer «vill» enn den mer utbygde sørlige delen og vi valgte å kjøre innlandet tilbake til huset vårt. Det var magisk å kjøre gjennom regnskogen i fjellene her. Det er så frodig og nå som vi er blitt vandt til det er det et lite eventyr å kjøre gjennom regnskog på smale svingete veier.

• 

• 

• 

• 

Det er også regn noen dager innimellom her og på en slik dag bestemte vi oss for å dra til en bananplantasje. Vi dro opp dit uten å vite om de hadde omvisning på engelsk, men det hadde de heldigvis og vi satte oss ned for å vente på toget som skulle kjøre oss gjennom plantasjen. Det var en lærerik tur, med en morsom guide. Visste du at det vi kaller et banantre egentlig er et slags gress? Eller at hvert tre bare gir én klase med bananer før det kuttes ned? Og hver klase gror i 9 måneder? Nå syns vi at alle skal klare å bruke opp de brune bananene på benken, når man tenker over hvor mye som skal til for å dyrke fram bananene! 80% av bananene som dyrkes på denne plantasjen sendes til Frankrike i containere, resten selges lokalt. Og det som selges lokalt er 2. sortering, det lærte vi å se av eskene de pakkes i.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Mye av kveldene etter at guttene er sovnet går med til å søke og booke opphold og reise til de neste øyene. I tillegg må vi holde orden på økonomien gjennom regnskap og budsjettoppfølging. Nå har vi faktisk nesten bestilt alle reisene og mangler kun å booke opphold på Anguilla og Bahamas. Dette arbeidet var også en del av planen før vi reiste, for vi visste ikke hvor lenge vi ville være på hver øy og vi hadde ikke sjans til å tenke ut hele reiseruten samtidig med å pakke ned livene våre hjemme. I Fort-de-France fikk vi også anbefaling fra en hyggelig dame i en bikinibutikk til å ha et lenger opphold enn hva vi tenkte på Antigua. Hun var opprinnelig fra Antigua og hun mente at vi kan finne de beste strendene i hele Karibien der! Vi har hørt på henne og utvidet oppholdet vårt litt der, så får vi se om det hun sa stemmer.

1/3 av turen er gjennomført og tiden flyr avgårde. Dominica er neste stopp og vi er spente på hva den øya har å tilby!